Advokatfirmaet Drevland & Grape DA

28/05/2025

Vårt advokatfirma har i de senere år vært særlig opptatt av saker etter barnevernloven hvor norske kommuner ikke etterlever de plikter de har til å tilbakeføre barn til sine foreldre etter en omsorgsovertakelse. Norsk lov og EMK art 8 er helt tydelig på at barneverntjenesten plikter å legge til rette for en tilbakeføring - de har en aktivitetsplikt. Brudd på denne plikten er et menneskerettsbrudd.

Norge er blitt dømt i en hel rekke barnevernssaker av EMD - kritikken har særlig vært knyttet til at Norge ikke legger til rette for at barn skal tilbakeføres til sine foreldre og at en omsorgsovertakelse er midlertidig - ikke varig som har vært norsk praksis i de fleste saker.

I fjor ble Senja kommune dømt av Høyesterett for brudd på EMK art 8 og vår klient ble tilkjent oppreisning med kr. 200.00,-, etter EMK art 13. Senja kommune hadde grovt krenket vår klients menneskerettigheter - se HR-2024-1169-A.

Sist fredag den 23. mai ble Ørsta kommune domfelt av Frostating lagmannsrett for brudd på vår klients menneskerettigheter etter EMK art 8. Ørsta kommune ble dømt til å betale kr. 200.000,- i erstatning og 320.000,- i saksomkostninger. Lagmannsretten kom med sterk kritikk av barneverntjenesten, barneverns- og helsenemnda samt tingretten og mente at også staten kunne vært holdt ansvarlig.

Lagmannsretten mener at foreldelsesfristen på 3 år (frist for å fremme tilsvarende saker) løper fra HR-2022-401-A. Vi er ikke enige i dette og mener at det ikke løper frist når en fremmer krav etter EMK art 8 og art 13.

Vær likevel oppmerksom på dette dersom dere ønske å fremme tilsvarende saker for domstolen.

30/05/2024

- En sak av generelt stor betydning, sier Advokatforeningens prosessfullmektig Anders Ryssdal. Foreningen er partshjelper når prinsipielle spørsmål om EMK artikkel 13 skal avklares.

29/09/2023

Høyesterett skal nå også ta stiling til kommunenes erstatningsansvar knyttet til manglende evne/vilje til å legge til rette for at barn skal tilbakeføres etter omsorgsovertakelse. Dette er kjernen i det biologiske prinsipp og vil bli en svært viktig avgjørelse.

Etter at underettspraksis har spriket i forskjellige retninger de siste årene, har Høyesterett nå sluppet inn en sak som kan slå fast om det i norsk rett finnes hjemmel for oppreisning etter EMK-krenkelser.

26/05/2023

- Dette er den første saken i Norge der en kommune er domfelt etter denne bestemmelsen, sier advokat Harald Grape.

13/10/2021

En mor saksøker nå en kommune for brudd på EMK art 8 - retten til respekt for sitt privatliv og familieliv.

Kravets størrelse er på NOK 10 mill.

Hun fødte i 2013 et barn som ble tatt under offentlig omsorg kort etter fødsel. Hun har forsøkt å få barnet tilbakeført til seg uten hell.
I 2018 fødte hun et nytt barn som ikke ble fratatt henne og som hun i dag har omsorgen for. Hun er altså en god omsorgsperson og bor fortsatt i samme kommune som fratok henne barnet.

Kommunen forsøkte å bortadoptere det første barnet (f. 2013) uten hell. Verken Fylkesnemnda, Tingretten, Lagmannsretten eller Høyesterett mente at dette barnet skulle tvangsadopteres bort fra sin mor og mot hennes vilje. Kommunen tapte i alle rettsinstanser.

Som er konsekvens av en rekke dommer fra EMD behandlet Høyesterett i 2020 flere saker etter barnevernloven og EMK. Det ble i alle disse dommer slått fast at norske myndigheter har en positiv plikt til å arbeide aktivt for å treffe tiltak med sikte på gjenforening av foreldre og barn så snart det lar seg gjøre.

Da tingretten behandlet adopsjonssaken i 2020 skrev retten:

"Rettens flertall legger til grunn etter dette (vitneførsel) at barneverntjenesten ikke på noe tidspunkt har foretatt noen ny vurdering av spørsmålet om eventuell tilbakeføring av barnet etter at hun første gang ble plassert hos fosterforeldre".

Tingretten slår derfor fast at kommunen har brutt EMK art 8.

Dersom kommunen (barneverntjensten) hadde forholdt seg til den plikt de har for å tilbakeføre barn fra offentlig omsorg ville barnet i dag vært tilbakeført til sin mor. Barnet kan ikke tilbakeføres i dag grunnet tilknytting til fosterhjemmet.

Kommunen har derfor forsettlig eller grovt uaktsomt hindret mor og datter i å ha en familieliv. Dette er svært alvorlig og det mest inngripende som kan skje i norsk rett.

Retten skal nå ta stilling til hvilken oppreisning denne moren har krav på. Retten skal verdsette konsekvensen av å ikke kunne være mor til dette barnet - et tapt barn.

Saken reiser svært viktige prinsipielle spørsmål og er den første av sitt slag i Norge.

22/03/2021

En mor fikk i dag tilbakeført sine 3 barn etter at hun mistet omsorgen for dem etter vedtak av Fylkesnemnda. Lagmannsretten avsa dom i dag og var ikke enig med kommunen i at barna fortstatt skulle forbli boende i fosterhjem og under deres omsorg.

Dommen er et resultat av den kritikk som EMD har hatt mot Norge i forhold til at en omsorgsovertakelse er midlertidig og skal oppheves så raskt det lar seg gjøre.

Atter en familie er nå gjenforent. Intet gleder oss mer enn dette.

Vi gratulerer!!!!

02/04/2020

Vi kommenterte for noen dager siden Høyesteretts avgjørelser i 3 barnevernsaker som var avsagt 27. mars 2020.

Det viser seg at høyesterettsdommer Erik Møse, som var førstevoterende i "Lobben-dommen" i Høyesterett, også var dommer i EMD da samme sak ble behandlet der. I den saken frifant han Norge og mente at Norge ikke hadde brutt EMK art 8 og var således uenig med flertallet i EMD.

Det er med stor undring at dommer Erik Møse ikke ble erklært inhabil eller selv mente at han ikke burde tatt del i behandling av saken da den nå ble behandlet i Høyesterett. Det som har har skjedd er at dommer Erik Møse forlater EMD med en klar overbevisning at Norge ikke har brutt EMK art 8 og tar sete i Høyesterett som førstevoterende og klart demper kritikken mot Norge.

Ettersom disse sakene handler om norske brudd på sentrale menneskerettigheter (som angivelig er viktig for Norge) er det med undring at spørsmål om habilitet ikke ble tatt opp i forkant av behandling av saken i Høyesterett. Det ser ut som om Erik Møse er satt som førstevoterende nettopp i den hensikt å kunne forsvare Norge mot den sterke kritikken som har kommet fra EMD i disse sakene.

Som rettsstat ser dette ikke bra ut - i hvert fall sett utenfra.

Dette svekker etter vårt skjønn tilliten til Høyestrett som domstol i disse saker og bør være gjenstand for drøftelser framover.

30/03/2020

Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) har, som kjent, dømt Norge for brudd på EMK art. 8 - retten til respekt for sitt privatliv og familieliv. Det er til nå avsagt 7 dommer i barnevernsaker fra EMD hvor Norge er dømt for brudd på senrale menneskerettigheter.

Essensen i disse avgjørelsene er at Norge og norske myndigheter - kommuner og domstoler - i følge EMD - har forlatt det biologiske prinsipp i strid med EMK art 8 og Europeisk praksis.

Vi tenker at dette er et resultat av at Europa har sterkere familiebånd og større tro på familien som institusjon enn Norge og at dette klart har kommet til uttrykk i de senere års avgjørelser i norske barnevernsaker. Dette er hovedgrunnen til at vi har alt for mange omsorgsovertakelser i landet.

Norge forlot "det biologiske prinsipp i 2012 da "Raundalen utvalget" NOU 2012;5 fremla sin rapport. Rapporten fra dette utvalget var bestilt av den gang statsråd Inga Marte Thorkildsen (SV) som satt i regjering med AP.

Etter at dette utvalget fremla sine tanker har norsk barnevern (ikke bare domstolene) forlatt "det biologiske prinsipp" og innført et prinsipp som innebærer langt flere omsorgsovertakelser enn nødvendig. I Norge har troen på staten som omsorgsgiver vært styrende for dommer i barnevernsaker - noe som har vært i tråd med SVs og Raundalen-utvalgets holdning til familien som institusjon.

Etter disse 7 sakene ble avsagt fra EMD har Høyesterett 27. mars 2020 avsagt 3 dommer i barnevernsaker. Sakene ble tatt inn til behandling i Høyesterett som direkte konsekvens av kritikken mot Norge.

Høyesterett uttaler i HR-2020-661-S at "i de sakene som bringes inn for EMD anføres gjennomgående at barnevernet og nasjonale domstoler har lagt for liten vekt på familiebåndene" (det biologiske prinsipp). Høyesterett mener at dette ikke er tilfelle fordi det i "norske avgjørelser ligger hensynet til familebånd en del ganger "mer som underforstått" og delvis ikke uttalt forutsetning, mens hensynet til barnets beste trer tydeligst fram".

Vi er grunnleggende uenig i dette og viser til at EMD, som også har lest norske avgjørelser, er helt tydelig på at det biologiske prinsipp ikke er har vært synlig (men nedtonet eller forlatt) i de avgjørelser de har gjennomgått. Det er jo årsaken til at Norge ble domfelt.

Det kan se ut som om det vil komme flere avgjørelser mot Norge for brudd på EMK art 8 etter avgjørelsene fra Høyestrett.

Vi har flere på gang.

26/03/2020

Vi er nå over 14 dager ut i "koronakrisen" og begynner å se uheldige, utilsiktede og unødvendige resultater i rettsvesenet. Vi har alle hørt at personer som reiser fra Sør-Norge til Troms og Finnmark skal i karantene. Dette har medført svært viktige barnevernaker er utsatt - ikke på grunn av beslutning tat av domstolen men beslutning tatt på lokalt politisk nivå. Konsekvensern er at advokater, parter og andre som reiser fra sør skal i karatene noe som medfører at sakene i Fylkesnemnda og tingrettene i nord utsettes.

Vi har flere saker hvor barn, som er i fosterhjem og ikke har det bra der, opplever at tilbakeføringssaken bli utsatt grunnnet beslutniger tatt på lokalt politisk nivå. Det er svært tankevekkende at lokalpolitikere kan lamme domstolene på denne måten.

Dette må ryddes opp i.

18/10/2018

Den Europeiske menneskerettsdomstol avsa en svært viktig og prinsipiell dom mot Norge den 6. september 2018. Dommen gjaldt en barneversak hvor mor til barnet anklaget Norge for brudd på EMK art 8 - retten til respekt for sitt familieliv. Saken gjaldt nektelse av samvær etter omsorgsovertakelse.

Vi har brukt tid til å analysere dommen ut fra norsk praksis. EMD ser nå ut til å rette meget sterk kritikk mot Norge og domstolenes praksis knyttet til "det biologiske prinsipp".

Domstolen (EMD) er klart på at Norge, i den aktuelle saken, ikke hadde "fokusert på å gjenforene mor og barn eller på å forberede en gjenforening i nær fremtid".

Det er meget overraskende at norske myndigheter, representert ved statsåden og domstolene ikke ser ut til å ha tatt inn over seg EMDs kritikk. Det kan se ut som om EMD mener at Norge har forlatt de bilogiske prinsipp ved at barn forblir bortplassert i strid med det overodnede hensyn om at barn skal tilbakeføres så snart vilkårene for dette foreligger.

Høyesterett har i Norge sagt at "det vanligvis" er/skal være mellom 3 og 6 samvær i året mellom foreldre og barn etter omsorgsovertakelse ved "langtidsplasseringer". Det kan se ut som om det ikke lenger er anledning til å bestemme at en omsorgovertakelse er langvarig. Formålet med samværene skal ivareta et "overordnet hensyn" om tilbakeføring noe som innebærer langt hyppigere samvær enn det som har vært praksis i Norge.

I 2009 ble det foretatt noen endringer i barnevernloven, bl. annet i bestemmelsen om vilkår for opphevelse av omsorgsovertakelse og tilbakeføring til foreldre, jf. bvl. § 4-21 første ledd annet punktum. Flertallet i Stortinget (den rødgrønne regjeringen) fikk skjerpet den aktuelle bestemmelse ved at det skulle være "overveiende sannsynlig" at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg - altså at det skal være vanskeligere å få barna tilbake enn å miste dem.

Den siste avgjørelsen i EMD taler for at denne skjerpelsen som ble innført i 2009 strider mot EMK art 8 om at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv.

Vi oppforder foreldre som har opplevd og står i fare for å oppleve å bli fratatt sine barn om å fremme nye saker for domstolene i de tilfeller forutsetningene for dette foreligger.

Vi mener norske myndigheters praksis bør utfordres i lys av utviklingen i EMD.