07/08/2024
Viktig sak om uføretidspunktet ved yrkesskade. Denne må nesten forklares.
Saken hadde sitt utspring i en alvorlig hendelse med en selvmordsbomber i Afghanistan. Han sprengte seg midt blant folk, noe som bl.a førte til at en av våre soldater fikk psykiske plager. For de som kjenner saken er det ikke overraskende, og dette med diagnose og uførhet kranglet heller ikke Staten på denne gang. Utfordringen var at soldaten var tøff og sto i jobb i Forsvaret et par år til, før vedkommende måtte kaste inn håndkleet, sa opp jobben sin i Forsvaret og forsøkte å studere. Det fungerte selvsagt ikke. Til slutt krevde de nærstående at hen måtte gå til psykolog. Det skjedde først ca 8 år etter hendelsen. Diagnose (PTSD) ble stilt, skadelidte fikk noe oppfølging og endte opp med uførepensjon. Og her kommer tvisten.
Uførepensjonerte kan tjene litt ved siden av uførepensjonen sin uten å miste denne. Dette er fribeløpet. Om de tjener mer enn fribeløpet så avkortes pensjonen deres etter en beregnet kompensasjonsgrad. Formelen for det ser du på bildet under. Dette har ikke noe med uføregrad å gjøre. For å forklare det med et eksempel: En person er 100% ufør, med en beregnet kompensasjonsgrad på 40%. Det betyr at denne personen først kan tjene fribeløpet ved siden av pensjonen. Deretter vil 40% av det vedkommende tjener redusere uførepensjonen. Det vil fortsatt være lønnsomt å jobbe, men for hver krone vedkommende tjener over fribeløpet vil hen få 40 øre mindre i pensjon. Dette inntil vedkommende tjener så mye at pensjonen forsvinner helt. Noen lunde forståelig? Ok. Soldaten i vårt tilfelle hadde høy inntekt i årene rundt hendelsen, med lønn i Forsvaret og utenlandstillegg osv. Høy Inntekt før uførhet (IFU) skal gi en lav kompensasjonsgrad, noe som er bra mtp muligheten for å kunne jobbe litt ved siden av uten å miste pensjon. Så sier NAV: Men du gikk ikke til lege før 8 år etterpå. Da var du student og tjente ikkeno. Det var først da en lege stilte diagnose, så vi bruker det året som uføretidspunkt. Siden inntekten da var fraværende gjør forholdet teller - nevner i brøken at kompensasjonsgraden ble 100%. Med andre ord: For hver krone skadelidte tjener over fribeløpet vil han miste en krone i pensjon. For alle praktiske formål betyr det at en kan se bort fra å jobbe ved siden av å motta uførepensjon.
Jeg er veldig kresen på hvilke saker jeg tar på meg, men her måtte jeg bistå. Gutta og jentene i "grønt" slåss for oss. Jeg fighter med glede for dem. Denne saken handlet EGENTLIG om når uføretidspunktet er for yrkesskadde. Uføretidspunktet vil være avgjørende for fastsettelse av IFU. Staten mente at det måtte kreves at vedkommende var blitt minst 50% ervervsufør, og at det først var sannsynliggjort etter at vedkommende fikk diagnose ca 8 år etter hendelsen. Jeg argumenterte for at det finnes en særregel for yrkesskadde som tilsier at uføretidspunktet er når skadelidte er blitt minst 30% ervervsufør. Jeg mente at dette var tilfelle senest da arbeidet i Forsvaret ble avsluttet noen år etter hendelsen. Jeg mente det var feil å knytte uføretidspunktet til diagnosetidspunktet. Lagmannsretten var enig med min klient og meg. Ved yrkesskade er det tilstrekkelig med 30% uførhet for å sette uføretidspunktet (det prinsipielle), og i denne saken forelå minst 30% uførhet senest ved avslutning av arbeidsforholdet i Forsvaret. For min klient betyr det at han får et nytt vedtak med en annen kompensasjonsgrad. Den prinsipielle avklaringen fører til at NAV må skrive litt om på rundskriv/håndbok. Hvorvidt de setter seg ned og leter etter gamle avgjørelser som bør tas opp igjen vet jeg ikke.
