Juridika

Hjem
Norge
Oslo
Juridika

Få de sterkeste juridiske argumentene når du trenger dem mest. Universitetsforlaget samler jusslitteraturen i en ny og brukervennlig tjeneste.

Juridika gir deg faglig tyngde gjennom relevant og oppdatert juridisk litteratur, skrevet av landets fremste jurister.

21/11/2025

12/11/2025

🎙️ Er det forbudt å være hensynsløs?

Som oftest ikke, heldigvis. Men: Etter straffeloven § 266 kan du straffes hvis du ved "skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred". Det skal etter rettspraksis litt til, adferden må gå "markert ut over slike ubehageligheter som alminnelig menneskelig samkvem regelmessig kan føre med seg". Men ordlyden kan likevel ramme ganske så mye!

Høyesterett har nylig i to dommer sagt litt mer om hva bestemmelsen egentlig omfatter - og ikke. For det er ting som tyder på at denne "sjikanebestemmelsen" kan bli mer aktuell fremover, ettersom internett åpenbart er kommet for å bli. I denne episoden forklarer Anine Kierulf bakgrunnen for § 266 og analyserer de to dommene. Og tenker litt høyt om noen av de rettslige spørsmålene som fremdeles gjenstår om straffebud som regulerer ytringer.

🎧 Du finner episoden der du helst lytter til podkast.

05/11/2025

🎙️ I ukens episode av Takk & lov snakker Anine Kierulf om tvangsmidler mot mediene sammen med Schjødtpartner Halvard Helle.

I 2025 fastslo Høyesterett at politiet ikke kan kreve utlevert leserdata fra aviser. Med den saken er nok en byggekloss i pressens ytringsfrihetsvern klargjort, tidligere klosser gjelder pressens kildevern og vern om upublisert materiale. Medienes ytringsvern er sterkt, ikke av hensyn til det enkelte presseorgan, men av hensyn til oss alle: Det er jo oss mediene forvalter ytringsfriheten sin på vegne av. Hvordan har den rettslige ytringsfrihetsbeskyttelsen av media utviklet seg de siste 25 årene - og hvorfor har den det? (Hint: Ikke Grunnloven § 100). Hva gjenstår?

🎧 Du finner episoden der du helst lytter til podkast.

29/10/2025

🎙️ I ukens episode av Takk & lov snakker Anine Kierulf med Åsa Bech om ran og nark og skamslåtte...barn. Av barn.

Hva gjør samfunnet når stadig yngre barn og unge står bak alvorlige lovbrudd? Hvordan ivareta både samfunnssikkerheten og barnas rettigheter? Hva kan man egentlig gjøre med lovbrytere under den kriminelle lavalder? Åsa Bech har bred erfaring som forsvarer, aktor og dommer, og har vært en sentral premissleverandør for opprettelsen av Oslo tingretts hurtigdomstol for unge. I denne episoden forklarer hun Anine poenget med den, og utfyller vårt mediale bilde av "ungdomskriminaliteten".

🎧 Du finner episoden der du helst lytter til podkast.

22/10/2025

🎙️ I ukens episode av Takk & lov har Anine Kierulf besøk av Inga Strümke!

KI-loven kommer - er Norge klar? Tregt demokrati er dårlig tilpasset hurtige samfunnsendringer. Jusen halser alltid etter ny teknologi - jo mer fundamentale endringer, jo flere som berøres, jo mer haster det å regulere bort uønskede effekter, og jo vanskeligere er det. Det blir veldig klart med KI - paradigmeskiftenes paradigmeskifte.

Høringsfristen for KI-loven gikk nylig ut, men hva regulerer egentlig den? Og hvilke opp- og nedsider kan det ha? Inga Strümke forklarer, også hvorfor forklaringskrav må forklares.

🎧 Du finner episoden der du helst lytter til podkast.

17/09/2025

🎙️ I ukens episode av Takk & lov tenker Anine Kierulf høyt om de nylig 600 bøkene som ble fjernet fra skolebibliotekene i Florida, blant dem flere klassikere, som den tegnede utgaven av Anne Franks dagbok. Fordi de angivelig inneholdt "sexual conduct".

Hvem bestemmer egentlig hvilke bøker som skal være på skolebiblioteker, og på pensum? Sterke syn på hvilke bøker som er passende for skoleelever er ikke noe nytt, særlig ikke i USA, og forsøk på bokfjerning kommer både fra høyre og venstre. Anine ser på en Floridalov fra 2023, HB 1069, som gjør at hvem som helst kan kreve bøker med "seksuell oppførsel" fjernet, og et søksmål anlagt av Penguin Random House, the Authors Guild, forfattere og foreldre om forholdet mellom denne loven og ytringsfriheten.

🎧 Du finner episoden der du helst lytter til podkast.

10/09/2025

🎙️ In today's episode of Praise the law (Takk & lov) Anine Kierulf talks to Robert Bordone from Harvard Law School, who together with his colleague Joel Salinas is the author of the USA Today bestseller Conflict Resilience: Negotiating Disagreement Without Giving Up or Giving In.

How do we handle conflicts when we'd rather not? Have people - we, our law students, all of us - become even more eager to avoid conflict in the last 10-15 years? If so - why? And what can we do about it?

🎧 You can listen to the episode using your preferred podcast player.

16/07/2025

– Vi er stolte av å vise frem starten på et nytt Juridika som kombinerer vår velkjente faglige dybde med en moderne og brukervennlig tjeneste, sier Sturla Blanck Torkildsen, forlagssjef i Juridika.

💡 Ønsker du å bidra til utviklingen ved å teste betaversjonen? Du finner lenke til nye Juridika i kommentarfeltet.

26/06/2025

Juridika blir ny! ✨

Vi er stolte av å presentere et nytt kapittel for Juridika. Med ny plattform og modernisert design gjør vi juridisk arbeid enklere og mer effektivt. Prøv nye Juridika allerede i dag og hjelp oss å forme tjenesten.

🔗 Les mer i lenken i kommentarfeltet.

Adresse

Oslo

Telefon

+4724147500

Nettsted

https://juridika.no/om-juridika

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Juridika legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Juridika:

Snarveier

Vil du plassere din bedrift på toppen av Advokatpraksis-listen i Oslo?

Del

Fra Grini til Juridika

Manuset ble første gang nedskrevet på dopapir på Grini under andre verdenskrig. Nå er boka en del av Juridika, Universitetsforlagets største digitale satsning noensinne.

Historien forteller at juristen Johs. Andenæs (1912–2003) fikk sin kone til å smugle ut disposisjonen til Statsforfatningen i Norge etter at hun besøkte ham der han satt i tysk fangenskap på Grini. Han skal ha gitt henne papirene med kommentaren: «Jeg har følelsen av at dette kommer til å bety mye for oss». Han fikk rett. Boka fikk ikke bare betydning for professor Andenæs’ karriere, den har formet norske jurister i de over 70 årene som har gått siden den ble utgitt første gang.

Statsforfatningen i Norge var også en av de sentrale titlene Tønnes Andenæs (1923—1975) bygget Universitetsforlaget rundt, da han startet et nytt forlag i 1950. Tønnes var ivrig etter å fôre boksultne etterkrigsstudenter med ny pensumlitteratur, og hva var mer naturlig enn å begynne med storebrorens anerkjente verk? I dag foreligger Statsforfatningen i Norge i 11. utgave, videreført av Arne Fliflet. Boka er fremdeles et standardverk i norsk juss.

Unikt innhold

I dag er Universitetsforlagets Nordens største tidsskriftforlag, og forfatter av 13 av de nesten 60 tidsskriftene vi utgir, er jusstidsskrifter. Linjene i Universitetsforlagets historie er lange; det eldste av tidsskriftene, Tidsskrift for Rettsvitenskap, kom første gang ut i 1888.

I flere tiår har Universitetsforlagets blå kommentarserie vært et uunnværlig verktøy for advokater og jurister på jakt etter solid veiledning. Vår nye satsing Juridika inneholder disse velkjente kommentarutgavene, i tillegg til faglitteratur og jusstidsskrifter. Her er alle kilder lenket, og brukerne kan søke i både lover og kommentarer.

Alltid oppdatert

De digitale versjonene av kommentarutgavene vil alltid være oppdatert på Juridika. Forlaget sørger for at forfatteren skriver ny tekst når det kommer lovendringer eller dommer som krever justeringer.

Endringen innebærer en ny forfatterrolle og en ny forståelse av hva et verk er. Nettopp det at innholdet kontinuerlig oppdateres, preger også tjenesten: Vi kommer aldri til å si at den er ferdig. Juridika vil være i endring så lenge jussen er det.

Med Juridika gjør vi altså det vi alltid har gjort i Universitetsforlaget: Vi sørger for at de aller beste forfatternes innhold kvalitetssikres og foredles, og at det når leserne gjennom den beste teknologien som til enhver tid er tilgjengelig og som funker best.

For Johs. Andenæs fungerte toalettpapiret som lagrings- og distribusjonsteknologi. I forlagsverdenen har papirboka lenge vært det foretrukne formatet. Universitetsforlaget skal fortsette med å gi ut strålende god juss på papir. Dersom du trenger oppdateringer, god søkbarhet, kjapp tilgang og god arbeidsflyt, finner du det samme kvalitetsinnholdet på vår nye digitale tjeneste Juridika.