04/06/2025
Det er ikke gull alt som glimrer.
Det er ikke alle som er håndverker, selv om de har to hender.
Bruk fagfolk! Bruk en murmester fra Håndverksmur: https://www.handverksmur.no/Finn-forhandler/ 🙂
OHIF i Klassekampen i dag❗️
Kan vi være helt sikre på at de som telles, måles og lages statistikk av, faktisk er en ekte faglært håndverker? Man er ikke håndverker, selv om man har to hender.
Hele teksten også her:
«Hvorfor er det så vanskelig å kjøpe håndverkertjenester?
Skrevet av styreleder Åsmund Østvold og adm.dir. Eivind Andersen i Oslo Håndverks- og Industriforening, og Robert Steen adm.dir. i Bygghåndverk Norge
Forbrukerrådet har gjort en grundig forbrukerundersøkelse, som viser at over 40 % av oss nordmenn har opplevd problemer ved kjøp av håndverkertjenester. Det er et høyt tall. Problemene knytter seg til dårlig faglig utførelse, dårlig kommunikasjon og dårlig planlegging. De ender gjerne opp i krangel om faglig utførelse og pris samt forsinkelse. Det er en fattig trøst at bruktbilkjøp er enda mer konfliktfylt enn kjøp av håndverkertjenester. Hvorfor blir det slik?
Rapporten er et grundig arbeid, og få steder blir ordet «håndverker» hyppigere brukt. Men kan vi være helt sikre på at de som telles, måles og lages statistikk av faktisk er en ekte faglært håndverker? Man er ikke håndverker, selv om man har to hender. Vet de som spør, og de som svarer i undersøkelsen, om det egentlig er en håndverker de har hatt besøk av?
I et marked med mange små aktører, homogene tjenester, lett å skaffe informasjon om pris, litt ledig kapasitet mellom oppdrag og lave barrierer for etablering, er det svært vanskelig å tjene penger. Det blir et nådeløst prispress, som forsterkes av svak bestillerkompetanse fra forbruker. Thomas Hylland Eriksen sa at «vi lever i en tid der vi vet hva ting koster, men vi aner ikke hva de er verd». Dette kjennetegner forbrukerkjøp av håndverkertjenester i de store byene i Norge. Utenfor byene er markedet mer gjennomsiktig, og aktører som ikke skikker seg får oppleve at «evig eies kun et dårlig rykte». Den viktigste verdidriveren for en ekte håndverksbedrift er et godt rykte.
I store byer vil bedrifter med dårlig rykte alltid finne nye kunder, så lenge prisen er lav nok. En underskog av nystartede «håndverksselskaper» gjør det ekstra vanskelig å undersøke ryktet.
Forbrukerrådet har undersøkt mulighetene for å lage et torg/markedsplass for kun seriøse håndverksvirksomheter, etter modell av Finansportalen. Den tanken er god, men ble forlatt på grunn av kompleksitet. Det er en rekke ulike fag, og et høyt antall små og mellomstore bedrifter. Det er et kostbart og omfattende arbeid å kvalitetssikre bedriftene som skal inn i et slikt torg, og vedlikeholde en slik kvalitetssikring over tid. Små bedrifter kan endre bemanning og struktur på kort tid, og nye aktører dukker opp i markedet som paddehatter. Ingen ønsker å eie ansvaret for seriøsitet, og det å avvise/bortvise aktører fra slike markedsplasser kan være svært ressurskrevende.
Den som har en forretningsmodell med hyppig skifte av selskap og ingen plan om å følge reglene, vil ha et stort konkurransefortrinn i forhold til de som forsøker å følge reglene. Underverdenen blir godt hjulpet av forbrukere med lav bestillerkompetanse, som klamrer seg fast i laveste pris. Aktører som konkurrerer med kjellermennesker til kjellerpriser glir unna, og trekker teppet under de som forsøker å operere seriøst. Nær 100% av alle anmeldte lønnstyverisaker i Norge blir i dag henlagt. De sakene som blir anmeldt er antakelig toppen av isfjellet. Allerede i 2018 gikk Kristin Skogen Lund ut i NHO og snakket om 28 milliarder kroner – det største ranet av fellesskapets penger - som forsvant årlig til arbeidskriminalitet.
Forbrukerrådets rapport peker på at kun 6 % av de spurte i undersøkelsen bruker standardavtaler, som er gratis. Forbrukerrådet peker på at et press på håndverker om bruk av skriftlig kontrakt i alle kundeforhold, kunne bedre situasjonen. Vi er noe mer i tvil om dette vil gi særlig endring. Utenfor storbyene i Norge er det antakelig ikke nødvendig. I de store byene er det antakelig ikke nok. En kontrakt blir ikke bedre enn det man putter inn i den. En kontrakt forutsetter at begge parter har intensjon om å overholde innholdet. Mange håndverkstjenester begynner et sted og ender opp et helt annet, fordi oppdraget er uoversiktlig ved oppstart. En tannlege inngår heller ikke kontrakt før du har gapt opp. Likevel har vi tillit til at tannlegen faktisk er utdannet tannlege – og vi gaper.
En gjeninnføring av håndverksbrevordningen ville være verd å prøve ut i markedet til en Norsk storby. Håndverksbrev betyr at man må ha minimum fag- eller svennebrev som kompetanse for å få etablere håndverksvirksomhet og selge sine tjenester som næring. Dette mener vi ville gi en helt nødvendig forbrukerbeskyttelse.
Smilefjesordningen til mattilsynet er også et godt eksempel på en enkel ordning å sortere virksomheter til forbrukerens beste. Det blir lettere å orientere seg og vanskeligere å bli matforgiftet. Kanskje kunne arbeidstilsynet, skatt, a-krim, Fair play bygg og Fellesforbundet innføre smilefjesordning i sitt tilsynsarbeid.
Det er ikke gull alt som glimrer.
Det er ikke alle som er håndverker, selv om de har to hender».
