Rettshjelper Leiv Prestvik

Rettshjelper Leiv Prestvik Jeg kan veilede og hjelpe deg med saker innen folketrygd og andre lover som gjelder stønader fra NAV, og også fra offentlige pensjonskasser.

Jeg kan ta klage- og ankesaker for NAV Klageinstans og Trygderetten.

15/10/2025

Statsbudsjettforslaget for 2026 er kommet , og som planlagt kastet jeg meg over satsene for grunn- og hjelpestønad. Det kan være en grei gradmåler på omsorgen for folks velferd - på områder som det er lite oppmerksomhet om.

Solberg-regjeringen unnlot å øke satsene i flere år fra 2018. Og da Støre tok over, sto det i hans første budsjettforslag: "Satsane for grunn- og hjelpestønad blir normalt prisjusterte med forventa konsumprisvekst. Satsane har dei siste åra vore underjusterte eller ikkje vore justerte i tråd med konsumprisindeksen. Frå 2022 til 2023 foreslår departementet at satsane for grunn- og hjelpestønad blir justerte i tråd med konsumprisindeksen."

Vel og bra, men etterslepet ble ikke rettet opp. Og i budsjettet for 2024 unnlot Støre å øke den høyeste satsen for grunnstønad. I forslaget for 2025 heter det at grunn- og hjelpestønad skal "videreføres med nominelle beløp" - dvs ikke oppjusteres etter konsumprisindeksen. Og det samme gjentar seg i budsjettforslaget for 2026. Dvs Støre fortsetter nå i samme skammelige spor som Solberg - uten noen begrunnelse. Er det noen fra AP eller rødgrønn side ellers som våger/gidder å kommentere innlegget mitt?

Hva betyr endringene i gjenlevendepensjon?Fra i år av er det slutt på at alderspensjon gis med beregning av tilleggspens...
14/01/2024

Hva betyr endringene i gjenlevendepensjon?

Fra i år av er det slutt på at alderspensjon gis med beregning av tilleggspensjon etter avdød ektefelle. Og for de som allerede har slik beregning, blir tilleggspensjonen etter avdøde fryst – denne delen blir ikke oppjustert ved årlige trygdeoppgjør.

Et eksempel fra virkeligheten: Samlet alderspensjon på brutto 24 500 kroner pr måned. Av dette er tilleggspensjonen på 16 000 kroner, hvor 12 000 kroner stammer fra gjenlevende. Resterende 4 000 kroner stammer fra avdøde, og er fra januar i år skilt ut som en egen pensjonsdel. Summen av pensjon er nøyaktig den samme.

Men: Etter et par år er alderspensjonene økt med for eksempel 15 prosent. Hvis hele pensjonen ble oppjustert, vil den ha økt til 28 175 kroner. Men nå holdes gjenlevendedelen utenfor, og pensjonen blir økt til 27 575 kroner, dvs 600 kroner mindre pr måned enn om hele pensjonen hadde vært oppjustert.

Hadde ektefellen dødd i år, vil gjenlevende ikke ha fått noen gjenlevendeberegning. Han/hun ville kun ha hatt sin egen tilleggspensjon på 10 900 kroner, og en samlet pensjon på 19 400 kroner pr måned.

Dette gjelder alderspensjon fra folketrygden. Hvis avdøde var medlem av offentlig pensjonskasse (KLP, SPK), vil gjenlevende ektefelle fortsatt få en gjenlevendedekning. Nye pensjoner etter avdøde beregnes som regel som 9 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag. Hadde avdøde full opptjening, og en sluttlønn/beregningsgrunnlag på for eksempel 500 000 kroner, vil avdøde få brutto 3 750 kroner pr måned i tillegg til folketrygdpensjonen.

Private tjenestepensjoner har i all hovedsak ikke noen gjenlevendedekning, og heller ikke noen uføredekning slik de offenlige pensjonskassene har.

20/12/2023

I går la jeg ut første innlegg om samordningsfella, som forklarer hva den går ut på. Nå kommer del 2 - som handler om å forhindre denne typen pensjonstap:

Det har vært gjort forsøk på å få vekk samordningsfella, men stortingsflertallet har utsatt saken i påvente av den store pensjonsmeldinga, som kom 15.desember i år. Her får samordningsfella veldig lite plass, og det er ingen beskrivelse og forståelse for det pensjonstapet som har rammet personer født i årene 1943 - 1953. Regjeringen er kun opptatt av nye tilfeller, dvs personer som er født 1954 - 1962, og som i framtida kan havne i fella. På side 63 i stortingsmeldinga står det følgende:

"Et overveiende flertall av de som er født før 1954 har allerede gått av med pensjon. Å endre regelverket for denne gruppen, vil følgelig ha en svært beskjeden effekt på insentivene til å stå i jobb. En eventuell regelverksendring for denne gruppen vil primært gi endret pensjon for de som allerede har gått av med pensjon, og mange av dem vil også ha vært pensjonister i lang tid. Regjeringens vurdering er derfor at regelverket ikke bør endres for personer født før 1954.”

Med andre ord: De som allerede har gått i fella, kan bare ha det så godt. Her er det tydeligvis ikke vanlige folks tur!

Derimot har Pensjonistforbundet i november 2023 reist krav om bortfall av av samordningsfella for alle berørte årskull:

" Det må innføres ordninger som styrker insentivene til å jobbe for offentlig ansatte født før 1963, både for dem som har startet uttaket av tjenestepensjon og dem som enda ikke har gjort det. Vi viser og til behovet for helsepersonell og innsatsen som gjøres av pensjonerte sykepleiere. De bør i større grad bør kunne jobbe på ordinære lønnsvilkår, uten reduksjon av tjenestepensjonen og uten å rammes av samordningsfellen. Det bør også vurderes særskilte regler for andre grupper av pensjonerte offentlig ansatte hvor behovet etter personell er stort. • Pensjonistforbundet og SAKO krever at samordningsfellen opphører."

De forbedringene som har kommet på trygdeområdet, feks trygdeoppgjøret i mai i år, kan vi helt klart takke Pensjonistforbundet for. En tung og seriøs medlemsorganisasjon med gode kanaler inn mot regjering og politikere. Og god forståelse for samordningsfella, som de har lagd en 60-siders rapport om. Hvis du er eller kan bli berørt av samordningsfella, må du melde deg inn i Pensjonistforbundet!

19/12/2023

Dette er det første av to innlegg om samordningsfella. Det skal handle om hva samordningsfella er, og det neste innlegget vil handle om kampen for å bli kvitt den.

Pensjon er vanskelig, og jeg har forenklet mange ting. Regnestykker/eksempler er feks ikke helt riktige, og samordningsfella har mange varianter og utslag jeg ikke går inn på. Men eksemplet viser et realistisk resultatet i form av tapt pensjon.

1.HVEM KAN HAVNE I SAMORDNINGSFELLA?

Hvis du er født i årene fra 1943 til 1962, og i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden har rett til pensjon fra offentlig tjenestepensjonskasse. Og du fortsetter ditt arbeid i offentlig sektor etter fylte 67 år. Da vil utbetalt pensjon fra tjenestepensjonsordningen minke år for år. Det er ikke uvanlig at tjenestepensjonen blir redusert til null ved uttak for eksempel fra det året du fyller 74.

HVA ER LEVEALDERSJUSTERING?

Ved pensjonsreformen i 2011 ble det innført levealdersjustering. Kort sagt betyr det at du får mindre pensjon pr måned hvis du er født på et senere årstall, og likedan hvis du starter med å ta ut pensjon på et tidlig årstall. For eksempel vil du som født i 1980 få mye lavere månedsbeløp enn om du var født i 1950, og lavere beløp hvis du tar ut pensjon fra fylte 62 år enn om du utsetter uttaket til for eksempel 67 år.

HVA ER SAMORDNING?

Samordningen skjer mellom tjenestepensjonen og pensjonen fra NAV/folketrygden. Poenget er at du ikke skal ha dobbelt opp. Folketrygdpensjonen blir utbetalt i sin helhet, mens det i tjenestepensjonen blir gjort fradrag for størsteparten folketrygdpensjonen.

Hvis du som offentlig ansatt har en sluttlønn på 600 000 kroner, vil tjenestepensjonen ved uttak ved 67 år grovt sett kunne bli 2/3 av dette, dvs 400 000 kroner. Uttak av folketrygdpensjonen kan for eksempel gi 250 000 kroner. Tjenestepensjonsordningen vil da utbetale deg 150 000 kroner i tillegg til folketrygden. Det vil si samlet årlig pensjon på 400 000 kroner.

HVA HVIS DU FORTSETTER I OFFENTLIG JOBB ETTER 67 ÅR?

Hvis du slutter i offentlig jobb og tar ut tjenestepensjon ved fylte 67 år, vil tjenestepensjonen bli samordnet med folketrygdpensjon ved uttak 67 år – og resultat kan bli som i eksemplet ovenfor: Samlet pensjon på 400 000 kroner.

Men hvis du fortsetter i arbeid til 70 år og tar ut tjenestepensjon da, vil tjenestepensjonsordningen samordne med folketrygdpensjon som om den også var tatt ut ved 70 år. Og det vil på grunn av levealdersjusteringen si en folketrygd på for eksempel 315 000 kroner, slik at det bare blir 85 000 kroner igjen av tjenestepensjonen. Samlet pensjon blir da 65 000 kroner lavere enn den hadde blitt ved uttak ved fylte 67.

ER DET SÅ ILLE?

Du taper 65 000 i årlig pensjon. Men samtidig har du jo tjent 1 800 000 kroner i de tre ekstra årene du var i arbeid. Pensjonstapet tilsvarer nesten 27 år med arbeidsinntekt. Så det egentlige tapet skjer jo fra du fyller 97 år?

Men slik er det ikke naturlig å tenke, jf at en bærende ide bak pensjonsreformen var at du får mer pensjon jo lenger du er i arbeid, og jo senere du tar ut pensjon. Pensjonsfella er en mekanisme stikk i strid med dette.

17/10/2023

Hva foreslår regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024? Noen savner økte satser for minsteytelser for alderspensjon og uføretrygd. Men når dette mangler, kan det være fordi det kommer en pensjonsutredning i desember.

Da er jeg mer interessert i satsene for grunn- og hjelpestønad. Grunnstønad får du for ekstrautgifter på grunn av sykdom. Et vanlig formål er for eksempel utgifter til transport. Og hjelpestønad gis når det er et privat pleieforhold. For eksempel foreldre som tar seg av funksjonshemmede barn. Ordningene består i skattefrie beløp, som kan være av stor økonomisk betydning for mottakerne.

Solbergregjeringen satte disse stønadene på stedet hvil fra 2019 av, og det var et etterslep som bare ble delvis dekket opp av Støre ved statsbudsjettet for 2023. Nå er satsene foreslått økt med 3,8 prosent. Unntatt de fire laveste satsene for grunnstønad, som ikke foreslås økt – uten noen begrunnelse for det. Hvorfor ikke la alle satsene for grunn- og hjelpestønad følge utviklingen i grunnbeløpet? Da ville økningen ha vært 6,4 prosent ved siste grunnbeløpsendring i mai i år.

Det virker som om Støre langt på vei oppfører seg på samme måte som Solberg– i seg selv ønsker de en billigst mulig velferd (som på politikerspråket heter “bærekraftig”), fremfor å dekke folks behov. Det er bare en markert opinion, og spesielt fremfor valg, som kan bidra til å opprettholde velferden. Og grunn- og hjelpestønad er det ingen synlig hær som sloss for.

Nytt grunnbeløp er vedtattFolketrygdens grunnbeløp (G) er fra 1.mai økt med 6,41 prosent til 118 620 kroner. Eller økt m...
23/05/2023

Nytt grunnbeløp er vedtatt
Folketrygdens grunnbeløp (G) er fra 1.mai økt med 6,41 prosent til 118 620 kroner. Eller økt med 7 143 kroner. Statsråden kaller dette resultatet "historisk godt", men det sier vel helst noe om de mange dårlige årene fra 2015 - 2021.

Mange viktige NAV-ytelser, feks uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, øker i takt med G, dvs med 6,41 prosent fra 1. mai. Hvor bra er det? Til sammenligning økte konsumprisindeksen med 6,40 prosent fra april 2022 - april 2023. Og matvarer er økt med 10 prosent. Et liv på trygd er fremdeles ikke noe luksusliv!

Fra 2022 ble det innført et nytt prinsipp for regulering av alderspensjon: Økningen skal være lik gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst. Det innebærer en underregulering, dvs en svakere utvikling enn veksten i G. Men det skal tas hensyn til etterslep to år tilbake, og alderspensjonene øker derfor med 8,54 prosent fra 1. mai. Uansett: Kjøpekraften synker fra år til år, slik det ble forutsatt i pensjonsreformen fra 2011.

Nå i slutten av mai vil trygdeoppgjøret være klart. Men mange har allerede sagt at oppgjøret vil bli historisk bra osv. ...
15/05/2023

Nå i slutten av mai vil trygdeoppgjøret være klart. Men mange har allerede sagt at oppgjøret vil bli historisk bra osv. Det er grunn til å minne om at det fra i fjor av ble bestemt at alderspensjon skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Det vil si ikke full kompensasjon for prisvekst, og at det fortsatt er en underregulering, men på en annen måte. Regjeringen sa at denne endringen var kostnadsnøytral: Ikke mer til pensjonistene, men kanskje en jevnere utvikling fra år til år. I likhet med bl a Pensjonistforbundet mener jeg kravet bør være at pensjonene følger prisutviklingen. Så når det gjelder årets oppgjør: Jeg venter til tallene kommer på bordet, og sammenholder dem med SSBs konsumprisindeks for de siste 12 mnd.

Nå kan du finne meg også på denne nettsiden - domenet heter leivprestvik.no
31/03/2023

Nå kan du finne meg også på denne nettsiden - domenet heter leivprestvik.no

19/02/2023

Fortsatt krav om opphold i Norge når du mottar dagpenger

Den såkalte NAV-skandalen gikk ut på at mottakere av syke- og arbeidsavklaringspenger feilaktig ble fratatt stønadsretten ved opphold i EU/EØS-land. Høyesterett har nå bestemt at dette ikke gjelder tilsvarende for dagpenger ved arbeidsløshet. For dagpenger er det spesielle bestemmelser i EU-forordning, som her går foran det generelle prinsippet i EU om fri bevegelighet.

Derfor er det fortsatt slik at du bare kan ta med deg dagpenger til andre land i EU/EØS dersom du hadde bosted i et slikt land da du ble arbeidsløs, eller du søker arbeid der.

Tilnærmet uendret kjøpekraft for alderspensjonistene 2012 -2022. Venter med spenning på trygdeoppgjøret for 2023, som vi...
16/02/2023

Tilnærmet uendret kjøpekraft for alderspensjonistene 2012 -2022. Venter med spenning på trygdeoppgjøret for 2023, som vil være klart i mai.

Tankekors: Til sammenligning er fattigdomsgrensa i Norge på 237 600 kroner - ikke langt under snittet for alderspensjonistene? De fleste kan vel likevel ikke sies å være "fattige". Men når nødvendige utgifter til bolig, oppvarming og mat har skutt i været, blir det verre å greie seg med lite penger.

Karenstid på arbeidsavklaringspenger?Nåværende regjering/stortingsflertall opphevet tidsbegrensningen på arbeidsavklarin...
23/11/2022

Karenstid på arbeidsavklaringspenger?

Nåværende regjering/stortingsflertall opphevet tidsbegrensningen på arbeidsavklaringspenger (AAP). Høyre vil ha tilbake maksimal stønadstid på 3 år. Da får du ikke AAP på nytt før etter 1 år (karensår).

De fleste sykdommer ville være avklart i løpet av 1 år med sykepenger + 3 år med AAP. Og det vil være klart om personen har en plass i eller utenfor arbeidslivet.

Men: Det må skje noe i stønadstiden, enten i form av medisinsk behandling, eller utdanning og annen aktivitet i retning av arbeid. Arbeidslinja er et ønske og et slagord, men det er dessverre en myte at arbeidslinja fører med seg så mye praktisk aktivitet i NAV og omland. AAP utbetales for 260 dager i året, dvs 780 dager i løpet av 3 år. Når du ikke er avklart etter 3 år, er jeg redd for at de aller fleste av de 780 dagene har vært passiv ventetid. Som stønadsmottakeren ikke har særlig innflytelse på: Ventetid i helsevesenet, saksbehandlingstider i NAV, og ventetid på eksterne arbeidsrettede tiltak, for eksempel praksisplass. Og da blir det veldig feil at stønadsmottakeren skal bære ansvaret for at AAP faller bort.

Adresse

Langmyrvegen 1B
Molde
6413

Telefon

+4791301514

Nettsted

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Rettshjelper Leiv Prestvik legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Snarveier

Del

Type