17/07/2026
Har Norge en ferielov som strider mot EØS-retten?
Mange nyansatte har rett til ferie, men ikke nødvendigvis penger til å ta den. Etter norsk ferielov opptjenes feriepenger året før ferien avvikles. For personer som er nye i arbeidslivet, kan resultatet derfor bli ferie uten lønn.
Spørsmålet er om dette er forenlig med EØS-retten.
Retten til betalt ferie
Arbeidstidsdirektivet artikkel 7 fastsetter at enhver arbeidstaker skal ha rett til minst fire ukers betalt årlig ferie. Direktivet er en del av EØS-avtalen og bindende for Norge.
I BECTU-dommen (C-173/99) underkjente EU-domstolen britiske regler som krevde 13 ukers ansettelse før retten til betalt ferie begynte å opptjenes. Domstolen understreket at betalt ferie er en særlig viktig sosial rettighet.
Den norske ordningen er likevel ikke identisk. Norske arbeidstakere har rett til ferie fra første arbeidsår, og feriepenger opptjenes fra første arbeidsdag. Problemet er at pengene normalt først utbetales året etter.
Det rettslige spørsmålet er derfor om en ferie som formelt kan tas ut, men som i praksis er ulønnet, oppfyller direktivets krav.
Et sterkt ferievern
EU-domstolen har i senere saker, blant annet Schultz-Hoff og Max-Planck, lagt stor vekt på at retten til betalt ferie må være reell og effektiv. Arbeidstakeren skal ikke uten videre miste ferie eller feriepenger dersom vedkommende ikke har hatt en faktisk mulighet til å bruke retten.
Disse dommene avgjør ikke direkte spørsmålet om den norske opptjeningsmodellen, men de viser at EU-domstolen tolker ferieretten strengt.
Danmark endret loven
Danmark hadde tidligere en ferieordning som lignet den norske. Etter innvendinger fra EU-kommisjonen innførte Danmark i 2020 «samtidighetsferie», hvor ferie opptjenes og kan tas ut fortløpende.
Den danske reformen er ikke et rettslig prejudikat, men den er et tungt argument for at også den norske ordningen kan være problematisk.
Kan spørsmålet bli prøvd?
Dersom saken kommer for norske domstoler, kan retten be EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse om forståelsen av arbeidstidsdirektivet.
Blir den norske ordningen kjent EØS-stridig, kan det også oppstå spørsmål om erstatning fra staten for arbeidstakere som kan dokumentere økonomisk tap.
Konklusjon
Det er ikke rettslig avklart at den norske feriepengeordningen strider mot EØS-retten. BECTU-dommen gjelder en annen type opptjeningsregel, og Norge kan anføre at arbeidstakerne har rett til ferie og opptjener feriepenger fra første dag.
Samtidig står hovedspørsmålet igjen:
Oppfyller Norge kravet om betalt ferie når mange nye arbeidstakere i praksis bare kan ta ferie uten lønn?
Det kan til slutt bli et spørsmål for norske domstoler og EFTA-domstolen.