http://xn--juridisk-rdgivning-eub.no/

AOF Juridisk Rådgivning AS, Austre Åsen 14, Erdal (2026)

18/05/2015

Barnefordeling siste del ……del 3

Når stevning er levert tingretten vil tingretten underrette motparten om dette og be om tilsvar innen en fastsatt frist. Det er alltid viktig å overholde de frister som blir satt. Det blir for mye å ta for seg hva tilsvaret skal inneholde, men føringene for hva som skal stå i tilsvaret fremgår av selve stevningen. Man skal ta stilling til de påstander som fremgår av stevningen og til slutt fremsette en påstand. Hva dette innebærer blir å ”strekke den for langt” i denne sammenheng

Det er ikke uvanlig at parten som leverer stevning oppfordrer retten til å innkalle til saksforberedende rettsmøte. (det kan bli flere enn ett møte). Dette er møter som har til hensikt å finne ut om det er mulig at partene kan bli en løsning uten at det avholdes hovedforhandling. Fokuset er rettet mot partene og deres partsforklaringer.

I slike saker er det ikke uvanlig retten innkaller sakkyndig for å bistå domstolen i sine vurderinger. Temaet er alvorlig og konsekvensene av feile vurderinger er store og derfor er det naturlig at domstolen i likhet med partene (som har engasjert prosessfullmektiger som fungerer som rådgivere) har sakkyndige å støtte seg til. Sakkyndige er normalt psykologer med stor ekspertise på området.

Ikke uvanlig blir samtaler med barna hjemme hos partene et av mandatene sakkyndige får av domstolen. Da avtaler sakkyndige hjemmebesøk hos parten når barna er tilstede. Samtaler med barna kan også foregå i relativt trygge omgivelser på kontoradressen til sakkyndige. I noen tilfeller vil det være påkrevd med en ”utredning” som innebærer at sakkyndige må gå grundigere til verks og oppsummere det hele i en grundig rapport som avleveres før en går til hovedforhandling. Denne rapporten vil også ta for seg mor og fars evne som omsorgsperson.

Prosessfullmektigene kommuniserer på vegne av sine klienter i form av ”prosesskrift” hvor et eksemplar beholdes av domstolen. Blir det flere møter vil det på denne måten være enkelt for domstolen og holde seg oppdatert på hva partene har kommunisert med hverandre.

I mange tilfeller ”hjelper” domstolen partene å komme til enighet med hverandre. Når jeg skriver hjelper skyldes dette at den ene parten ofte uttaler at den føler seg ”presset” til å være enig i det aktuelle forslag og skriver under rettsforliket. Dette kan nok skyldes mange grunner.

Dommerne er forskjellig mennesker og har forskjellig fremtreden. (Når det gjelder jussen er de nok mer lik enn fremtreden). Er administrator meget formell, kort og hard i sin fremtoning, kan dette gi parten en følelse av ”overkjøring” og parten kan da vegre seg for å stå i mot konkrete forslag som rammer parten mer enn motparten. Når det er sagt skal selvsagt prosessfullmektigene bistå sin klient som rådgiver og sørge for at parten ikke mister fatningen.

Jo mer kompleks saken er, jo flere rettsmøter vil det være behov for. Blir partene ikke enige om en løsning, fører dette til hovedforhandling. Domstolen vil så beramme dato for hovedforhandling og partene får en frist på seg til å innlevere sluttinnlegg. Dette innlegget må også inneholde den påstand parten krever.

Det har vist seg at den ovennevnte utredning kan føre til at partene i siste ”runde” før hovedforhandling kommer frem til en ordning som begge parter godtar. Dette kan skyldes at sakkyndige til tider, nokså klart, angir hvem som vil være best omsorgsperson for barna på det tidspunktet og i tiden som kommer. Og fokuset skal da være at sakkyndige har tatt utgangspunkt i hva som er best for barnet/barna.

Det er ikke dermed sagt at sakkyndige alltid gir entydige anbefalinger. Administrator vil da måtte treffe avgjørelsen om fast bosted for barnet/barna og dette gjøres ved dom som blir rettskraftig når ankefristen er utløpt. I de tilfeller at partene blir ”enig” om en løsning, vil det rettsforlik også bli rettskraftig i det underskriften har tørket på papiret.

Som en muligens kan utlede av det som er skrevet i disse innleggene, så er det veldig mange hensyn som skal ivaretas og for deg som leser dette vil kunne være vanskelig å forstå. Terminologien er spesiell og det er mange detaljer som her ikke er berørt fordi det ville kunne avstedkommet med enda mer ubesvarte spørsmål.

Som nevnt tidligere er mitt råd å kontakte en rettshjelper/prosessfullmektig, som er uttrykk for samme person, før du foretar deg disposisjoner som kan være av betydning for en eventuell sak. Noen handlinger kan faktisk være avgjørende for resultatet i din sak. Det er viktig å få vurdert saken fra en nøytral person med kunnskap om barnefordeling og prosess.

Du skal legge deg på minne at en hver konflikt inneholder elementene jus, psykologi og taktikk. Dette er mine ord basert på erfaring. Dette gjelder selvsagt ikke bare i saker om barnefordeling og fast bosted for barnet/barna.

Dette var ment som en kort oversikt over gangen i en sak hvor det er spørsmål om fast bosted for barn/barna. Som sagt, mye er ikke nevnt i denne versjonen og sakene kan ha forskjellig innhold og dermed skille seg fra hverandre selv om de, sett ”utenifra” kan være lik, og dermed få vidt forskjellig resultat.

Trodde jeg skulle klare å skrive noen ord jevnlig, men det har vist seg å være vanskelig på grunn av den totale arbeidsmengde. Vil likevel inn i mellom berøre emner som er nevnt tidligere. Sakstyper som går igjen er arv, testament, ektepakt, samboeravtale, yrkesskade, saker for Nav/Navi, forsikring, kjøp/salg, naboforhold, arbeidsrett, får barna det de har rett på etter loven i skolesituasjon osv.

Har du problemstillinger du vil drøfte eller få vurdert, ta en titt på hjemmesiden min
juridisk-rådgivning.no og ta gjerne kontakt på telefon.

Takk for at du tok deg tid til å lese innleggene.

14/12/2014

BARNEFORDELING FORTSETTER….1

Det ble i første innlegg om dette emnet nevnt en 16 års grense. Denne relaterer seg til en grense hvor det påhviler foreldre til å delta på en obligatorisk mekling mellom foreldre som har barn under 16 år. Krav til antall fremmøter har i årenes løp variert, men for tiden er det krav om ett møte.

Det ligger i ordet ”megling” at en skal prøve å komme frem til en ordning som partene kan leve med. Og her ser vi den klare forskjellen: domstolen har fokus på hva som er til det beste for barnet, mens disse meglingsmøtene har en klar dragning mot hva foreldrene kan leve med. Og ofte vil disse møtene ledes av sosionomer eller andre med erfaring innenfor samlivsrådgivning.

Det er ikke til å stikke under stolen at mange opplever disse møtene som verdiløse. Dette kan ha flere årsaker. Dette stadiet er tidlig i prosessen og konfliktnivået kan være høyt. Som sagt tidligere er det mye føleleser involvert og det kan være svært vanskelig å forholde seg til den andre part på dette stadiet. Jeg skal ikke gå inn på konkrete grunner, men kun fastslå at følelse av eventuelt svik, maktesløshet, tap osv, gjør at enighet på dette nivå ofte ikke lar seg gjøre å få til.

Den klart juridiske siden ved de obligatoriske meglingene, er at en ikke kan trekke den andre part for domstolene uten en meglingsattest, og denne meglingsattesten må ikke være eldre enn seks måneder. Derfor er det for mange et nødvendig onde å delta på obligatorisk megling. Og ikke sjelden er det etter at en har tatt kontakt med en prosessfullmektig (rettshjelper eller advokat) og at kommunikasjon mellom partene ikke har ført frem, at en søker å innhente meglingsattest.

Som en her ser er det en litt underlig praksis i saker hvor det er samlivsbrudd mellom parter med felles barn under 16 år. Meglingen kommer først inn etter partene har fått hver sin sakfører og er klare til ”kamp”. En kunne gjerne se at megling av kompetente familierådgivere var det første man søkte for å prøve å holde konfliktnivået så langt ned som mulig. Jeg mener ikke at familierådgiverne skal ha som hovedmål å holde partene sammen, men hjelpe partene til å finne løsninger som kan være til hjelp for foreldrene slik at barnet blir skånet så godt som mulig.

Og tro meg: når konflikten har nådd et visst nivå, er tankene om hva som er til det beste for deres barn, langt bak i rekken. Kampene foregår på arenaer hvor samvær, økonomi, hevn og mistillit tar meget stor plass og det kan være harde fronter.

Partene har venner og familie som blir ”rådgivere” med oppbakking som klart går i retning av ens venn mening. Det er naturlig og selvsagt vanskelig for familie og venner og fremstå med synspunkter som går i helt motsatt retning enn hva parten mener og ønsker. Og noen ganger kan det være psykologisk riktig (i alle fall noen minutter)å være enig med sin venn når hun eller han den kvelden mener at månen er firkantet.

Når sakførerne (rettshjelperne) er kommet på banen, er det ofte dem som overtar den fysiske kommunikasjon mellom partene, eller bør være det. Ikke uvanlig starter kommunikasjonen med at den ene part ”åpner ballet” ved at dennes sakfører henvender seg skiftlig til den annen part direkte og fremsetter sin parts krav og bygger oppunder dette med noen bestemmelser i Lov om Barn (Barnelova). Og vanligvis må den andre part benytte en rettshjelper for å kunne svare adekvat på brevet, og galloppen er i gang.

En liten avsporing: Som de fleste er klar over er ikke denne bistand veldig billig. Ikke uvanlig ligger timeprisene på kr 1300.- til 1500.- pluss mva når en advokat fører saken. Her skal man være klar over at det finnes muligheter for at staten kan ta de fleste kostnadene om en oppfyller visse vilkår. (gå til juridisk-rådgivning.no og les om fri rettshjelp under fanen ”priser”.

Innholdet i sakførernes brev kan til tider være meget hardt å fordøye. Ikke uvanlig er det innhold som sverter den annen part, og beskyldninger og påstander kan komme på løpende bånd. Men her skal en prøve å ikke ”ta helt av” selv om en har lyst til både det ene og andre. Jeg vil sterkt fraråde å handle i affekt.

Jeg finner det tvingende nødvendig å si noen ord om å la barne ta del i konflikten mellom de voksne, og skal forholde meg til den juridiske siden av problemet ved å gjøre det. Domstolen vil bruke all informasjon om at barna får ta del i konflikten i sine vurderinger om hvem som er best egnet som hovedomsorgsperson. Så her skal man trå varsomt, ikke bare på grunn av den juridiske siden, men barna vil få en enorm beskyttelse mot traumer om en klar å gå klar denne fallgruben.

Det å regarere så sterkt på motpartens påstander og eller beskyldninger at en får tanken om å ta kontakt med motparten direkte, vil ikke være særlig lurt. Det er ikke disse brevene og deres innhold som avgjør sakene!!! Og det blir ikke bedre om partene trekker inn ”skifte” (oppgjør bolig, bil, hytte osv) i samme åndedrag. Det er mitt råd, at skal man først gå linjen helt ut, så ta en sak om gangen.

Når den juridiske bistand har pågått en stund uten at en er kommet til en løsning, blir neste steg at den ene part saksøker den andre ved å innlevere stevning til tingretten. Når jeg skriver den ”juridiske bistand” er det fordi at nivået en befinner seg på her, er sterkt preget av bestemmelser i lovverket, hvor familierådgivnings tankegangen er nedtonet. Forståelig nok, mange nyutdannende unge jurister, som kan være meget sterk faglig, men har liten erfaring med saker hvor det følelsesmessige (psykologiske) har så stor innvirkning som i saker om barnefordeling.

Om du skulle kjenne noen som er i en vanskelig situasjon og trenger noen råd eller tips, del gjerne disse artiklene videre, og be dem gjerne besøke juridisk-rådgivning.no for mer informasjon.

Det ble kanskje mye denne gangen, men det er vanskelig å begrense seg når en berører et så stort emne som dette.

Neste runde tar for seg veien videre etter at en part er stevnet.

05/12/2014

BARNEFORDELING

Uttrykket er for så vidt litt misvisende. Spørsmålet for domstolen, om det kommer så langt, er hvor barnet eller barna skal ha fast bosted. Dette spørsmålet kommer på banen når man står overfor et samlivsbrudd mellom gifte/samboere med felles barn. Temaet kan til tider være meget vanskelig å forholde seg til, fordi det er så mye følelser med i bildet.

Far og mor skal ikke bo sammen lenger, og barna får som oftest to hjem og forholde seg til. I de tilfeller hvor mor og far ikke finner en løsning på hvor barna skal bo, og hvem som skal ha samvær, er det domstolen som har det siste ordet. Når det er sagt er det mange som finner en løsning som de voksne mener er best for sine barn og som de voksne kan leve med.
Det mange ikke er klar over, er at domstolen har et sterkt fokus på hva som er til det beste for barnet. I dette ligger det at mor og fars følelser og behov, ikke blir et vurderingstema. Til tider får man et inntrykk av at ved samlivsbrudd er reglen at mor får omsorgen og far får samvær annen hver helg og en dag i uken. Dette er ikke riktig.

I lovens forstand er denne samværsmodellen kalt ”vanlig samvær” og er en norm for det minste samvær som tildeles, med mindre særlige forhold tilsier noe annet. Høyesterett sier at vanlig samvær ikke er lovens utgangspunkt. Med andre ord, det er feil at den som barnet ikke skal bo fast med automatisk blir tildelt ”vanlig samvær”.

Samværet blir fastsatt i hvert enkelt tilfelle på grunnlag av hva som blir vurdert til å være best for barnet i det aktuelle tilfelle. I dette ligger det at samværet i mange tilfeller vil ligge over ”vanlig samvær” og i noen tilfeller under. Noen ganger kan det ta en tid fra faktisk samlivsbrudd til saken kommer opp for domstolen, og da blir vurderingene tatt ut i fra forholdene som råder når saken kommer opp.

Og hva ligger det i ”til det beste for barnet”. Dette spørsmålet er et sammensatt og vanskelig spørsmål. Tidligere var det en oppfatning av at barnet ville ha det best hos mor. Denne presumsjon ligger nå tilbake i tid og er erstattet med en mer konkret vurdering av psykologiske og sosiologiske vurderinger knyttet til barnet.

I dette inngår det at vurderinger omkring barnets tilknytning til venner, skole, omgivelsene, søsken og foreldrene, blir sentral i avgjørelsen. Særs viktig er forholdet til foreldrene og deres omsorgsevne og evne til å samarbeide. Ofte finner partene nye samboere, det blir nye bosted og den geografiske avstand vil også bli en del av vurderingene. Domstolene ligger også vekt på størst mulig foreldrekontakt for barnet.

En annen vesentlig faktor som tas med i vurderingen er barnets alder. Som kjent vil domstolen ha anledning til å høre hva barn som er fylt sju år mener om sin situasjon og hvilke ønsker barnet har. Når barnet er fylt tolv år skal det i sterkere grad legges vekt på barnets uttalelser, og jo eldre barnet blir skal uttalelsene til barnet vektlegges i tråd med barnets alder og modenhet.

Som en kan forstå allerede nå, er dette et langt lerret å bleke. Gjør derfor et lite stopp her og tar opp tråden igjen i neste runde. Spørsmål: besøk juridisk-rådgivning.no

11/11/2014

Fortsettelse på ”når du og bilverkstedet er uenig….

Hovedhensynet bak å ikke la verkstedet kategorisk holde tilbake kjøretøyet, er at bilens verdi ofte vil være atskillig høyere enn det omtvistede beløp. Det vil også være urimelig om verkstedet skulle ha en ubegrenset makt i tvistetilfeller. Det er regler for hvordan man skal gå frem med sine krav, og disse regler må følges både av verkstedet og kunden.

Utgangspunktet for verkstedets oppdrag er den avtalen som verkstedet og kunden inngår. Det er dessverre ikke sjelden at dette er en avtale som gjøre på telefon og dermed vil det kunne oppstå tvil om hvilken avtale som er inngått. I slike tilfeller vil det være Håndverkerloven som vil være bakgrunnsretten for å løse slike tvister.

Sørg derfor for at rammene for verkstedets er klarlagt på forhånd og få dette skriftlig ved å få et skriftlig prisoverslag eller fast pris for det bestemte arbeid. Mange verksteder har rutiner for dette og det vil derfor ikke være problematisk å finne ut av hvilke forventninger kunden har i forhold til kostnadene.

Men, tilbake til de tilfeller du får en regning som er mye høyere enn hva du kunne forvente. Reglene i Håndverkerloven sier blant annet at verkstedet har en varslingsplikt. Dette innebærer at verkstedet MÅ varsle deg før arbeid som ikke er avtalt, blir påbegynt, med det unntak av at arbeidet er av begrenset størrelse, typisk maks 15% over avtalt pris.

Skulle fakturaen være atskillig høyere enn forventet, skal man straks reklamere og prøve å finne løsning sammen med verkstedet. Skulle en ikke komme til enighet, bør en sende verkstedet et krav om refusjon og vise til de aktuelle bestemmelser. Like viktig er det å forholde seg til de formkrav som gjelder når man fremsetter krav av dette slag.

Det er viktig at stort sett er det verkstedet som er den profesjonelle part som burde sikret seg beviseligheten for avtalt tilleggsarbeid. Med andre ord: Det må foreligge tilstrekkelige holdepunkter for at det er inngått avtale om tilleggsarbeid.

I noen tilfeller kan man faktisk oppleve at verkstedet utfører arbeid som overstiger kjøretøyets verdi og da selvsagt til en kostnad langt over hva kunden hadde grunn til å forvente seg. Her vil det selvsagt gjelde som over hva en skal foreta seg. Slike tilfeller reguleres av samme lov ved at verkstedet har en frarådingsplikt.

I en meget begrenset grad er det her illustrert ved noen eksempler som ikke er uvanlig at kunder opplever. Når det først er kommet til konflikt er det viktig at en gjør de riktige tingene og i riktig rekkefølge. Det er ikke uvanlig at slike tvister blir avgjort av FTU (forbrukertvistutvalget), etter at Forbrukerrådet har bidradd som megler i saken, og kommer med en uforbindtlig innstilling.

Det er ikke krav til å benytte prosessfullmektig i slike saker, men det vil i mange tilfeller være fornuftig å benytte en rettshjelper. Det vil ofte være vilkår som skal tolkes og da vil en rettshjelper være til god hjelp. Det er viktig å vite at spesielt FTU, forholder seg KUN til de påstander og anførsler som blir fremmet og treffer sin avgjørelse på bakgrunn av disse. Denne avgjørelsen vil være rettskraftig.

Det er vanskelig å komme innom alle typer problemstillinger innefor emnet, og det er sikkert mange spørsmål som dukker opp i kjølevannet av denne artikkel, om så skulle være, er du hjertelig velkommen til å kontakt.

Fremtidige emner: Leie eller utleie av bolig, barnefordeling, kjøp og salg mellom private (bil), samboeravtaler, ektepakter, konflikt i arbeidsforhold…….osv

07/11/2014

I det kommende vil jeg skrive om en del relevante emner som berører mange mennesker i dagliglivet. Det vil ikke bli utført ”dypdykk” i de aktuelle regelverk, men tilstrekkelig veiledning til å kunne foreta seg en handling som vil avhjelpe situasjonen. Emnene som blir berørt vil være av vidt forskjellig karakter.

NÅR DU OG BILVERKSTEDET ER UENIG.

Eksempel: Du har levert bilen på verksted for utredning av en ”plage”. Bilen blir levert til verkstedet til avtalt tid og kort tid etter ringer verkstedet og forteller hva som er feil, eller mest sannsynlig feil og gir deg et prisoverslag eller en fast pris for utbedringen.

Dagene går og tekstmeldingen om at bilen er ferdig reparert og klar for avhenting tikker inn på mobilen. Du drar for å hente bilen og blir presentert en regning som er ”sky high” i forhold til den pris du var forespeilt. Da reiser det seg en del juridiske spørsmål som det er kjekt å vite litt om.

For eksempel: kan verkstedet holde tilbake kjøretøyet til du har betalt hele beløpet? Kan verkstedet utbedre ”oppdukkende” feil og mangler under arbeidet uten å varsle deg på forhånd? Har verkstedet en veiledningsplikt i forhold til arbeidets omfang? Hva gjør jeg om konflikten blir fastlåst?

Spørsmålene er mange og må vurderes konkret. Det viktige er at man gjør det riktige og i riktig rekkefølge. Det er visse formkrav som må følges. I mange tilfeller kan man gjøre dette selv, men om omfanget er av en viss størrelse er det lurt å kontakte Forbrukerrådet. I noen tilfeller vil det være fornuftig å benytte en rådgiver, rettshjelper eller advokat til å føre saken for seg.

For at det ikke skal bli alt for mye informasjon, avslutter jeg for denne gang med å svare på det første spørsmålet. Som hovedregel kan verkstedet ikke holde tilbake bilen, men det kan være lurt å betale det forlangende SAMTIDIG som en reklamerer skriftlig og tar saken videre derfra. Utdyping følger neste uke.

AOF Juridisk Rådgivning AS

18/05/2015

14/12/2014

05/12/2014

11/11/2014

07/11/2014

Adresse

Nettsted

Varslinger

Kontakt Bedriften

Snarveier

Del

Type