18/05/2015
Barnefordeling siste del ……del 3
Når stevning er levert tingretten vil tingretten underrette motparten om dette og be om tilsvar innen en fastsatt frist. Det er alltid viktig å overholde de frister som blir satt. Det blir for mye å ta for seg hva tilsvaret skal inneholde, men føringene for hva som skal stå i tilsvaret fremgår av selve stevningen. Man skal ta stilling til de påstander som fremgår av stevningen og til slutt fremsette en påstand. Hva dette innebærer blir å ”strekke den for langt” i denne sammenheng
Det er ikke uvanlig at parten som leverer stevning oppfordrer retten til å innkalle til saksforberedende rettsmøte. (det kan bli flere enn ett møte). Dette er møter som har til hensikt å finne ut om det er mulig at partene kan bli en løsning uten at det avholdes hovedforhandling. Fokuset er rettet mot partene og deres partsforklaringer.
I slike saker er det ikke uvanlig retten innkaller sakkyndig for å bistå domstolen i sine vurderinger. Temaet er alvorlig og konsekvensene av feile vurderinger er store og derfor er det naturlig at domstolen i likhet med partene (som har engasjert prosessfullmektiger som fungerer som rådgivere) har sakkyndige å støtte seg til. Sakkyndige er normalt psykologer med stor ekspertise på området.
Ikke uvanlig blir samtaler med barna hjemme hos partene et av mandatene sakkyndige får av domstolen. Da avtaler sakkyndige hjemmebesøk hos parten når barna er tilstede. Samtaler med barna kan også foregå i relativt trygge omgivelser på kontoradressen til sakkyndige. I noen tilfeller vil det være påkrevd med en ”utredning” som innebærer at sakkyndige må gå grundigere til verks og oppsummere det hele i en grundig rapport som avleveres før en går til hovedforhandling. Denne rapporten vil også ta for seg mor og fars evne som omsorgsperson.
Prosessfullmektigene kommuniserer på vegne av sine klienter i form av ”prosesskrift” hvor et eksemplar beholdes av domstolen. Blir det flere møter vil det på denne måten være enkelt for domstolen og holde seg oppdatert på hva partene har kommunisert med hverandre.
I mange tilfeller ”hjelper” domstolen partene å komme til enighet med hverandre. Når jeg skriver hjelper skyldes dette at den ene parten ofte uttaler at den føler seg ”presset” til å være enig i det aktuelle forslag og skriver under rettsforliket. Dette kan nok skyldes mange grunner.
Dommerne er forskjellig mennesker og har forskjellig fremtreden. (Når det gjelder jussen er de nok mer lik enn fremtreden). Er administrator meget formell, kort og hard i sin fremtoning, kan dette gi parten en følelse av ”overkjøring” og parten kan da vegre seg for å stå i mot konkrete forslag som rammer parten mer enn motparten. Når det er sagt skal selvsagt prosessfullmektigene bistå sin klient som rådgiver og sørge for at parten ikke mister fatningen.
Jo mer kompleks saken er, jo flere rettsmøter vil det være behov for. Blir partene ikke enige om en løsning, fører dette til hovedforhandling. Domstolen vil så beramme dato for hovedforhandling og partene får en frist på seg til å innlevere sluttinnlegg. Dette innlegget må også inneholde den påstand parten krever.
Det har vist seg at den ovennevnte utredning kan føre til at partene i siste ”runde” før hovedforhandling kommer frem til en ordning som begge parter godtar. Dette kan skyldes at sakkyndige til tider, nokså klart, angir hvem som vil være best omsorgsperson for barna på det tidspunktet og i tiden som kommer. Og fokuset skal da være at sakkyndige har tatt utgangspunkt i hva som er best for barnet/barna.
Det er ikke dermed sagt at sakkyndige alltid gir entydige anbefalinger. Administrator vil da måtte treffe avgjørelsen om fast bosted for barnet/barna og dette gjøres ved dom som blir rettskraftig når ankefristen er utløpt. I de tilfeller at partene blir ”enig” om en løsning, vil det rettsforlik også bli rettskraftig i det underskriften har tørket på papiret.
Som en muligens kan utlede av det som er skrevet i disse innleggene, så er det veldig mange hensyn som skal ivaretas og for deg som leser dette vil kunne være vanskelig å forstå. Terminologien er spesiell og det er mange detaljer som her ikke er berørt fordi det ville kunne avstedkommet med enda mer ubesvarte spørsmål.
Som nevnt tidligere er mitt råd å kontakte en rettshjelper/prosessfullmektig, som er uttrykk for samme person, før du foretar deg disposisjoner som kan være av betydning for en eventuell sak. Noen handlinger kan faktisk være avgjørende for resultatet i din sak. Det er viktig å få vurdert saken fra en nøytral person med kunnskap om barnefordeling og prosess.
Du skal legge deg på minne at en hver konflikt inneholder elementene jus, psykologi og taktikk. Dette er mine ord basert på erfaring. Dette gjelder selvsagt ikke bare i saker om barnefordeling og fast bosted for barnet/barna.
Dette var ment som en kort oversikt over gangen i en sak hvor det er spørsmål om fast bosted for barn/barna. Som sagt, mye er ikke nevnt i denne versjonen og sakene kan ha forskjellig innhold og dermed skille seg fra hverandre selv om de, sett ”utenifra” kan være lik, og dermed få vidt forskjellig resultat.
Trodde jeg skulle klare å skrive noen ord jevnlig, men det har vist seg å være vanskelig på grunn av den totale arbeidsmengde. Vil likevel inn i mellom berøre emner som er nevnt tidligere. Sakstyper som går igjen er arv, testament, ektepakt, samboeravtale, yrkesskade, saker for Nav/Navi, forsikring, kjøp/salg, naboforhold, arbeidsrett, får barna det de har rett på etter loven i skolesituasjon osv.
Har du problemstillinger du vil drøfte eller få vurdert, ta en titt på hjemmesiden min
juridisk-rådgivning.no og ta gjerne kontakt på telefon.
Takk for at du tok deg tid til å lese innleggene.