28/10/2021
Jeg har tidligere skrevet om Sivilombudets uttalelse i saken hvor NAV med Trygderettens velsignelse, i en årrekke har praktisert loven slik at far mister rett til foreldrepenger om han søker om utsatt uttak etter mors siste stønadsdag. Da Sivilombudet etter en grundig drøftelse kom frem til at denne praksisen ikke har tilstrekkelig hjemmel i loven, la jeg til grunn at NAV ville følge Sivilombudets presisering. Men da tok jeg ikke NAV sin standhaftighet med i regnestykket.
Sivilombudets standpunkt etter sivilombudsloven § 12 er ikke bindende overfor forvaltningen, og det hender at forvaltningen ikke ønsker å rette seg etter ombudets vurderinger. Jeg har forsøkt å finne statistikk som viser hvor ofte dette skjer, men det er ikke så lett. I årsmeldingen for 2020 skriver Sivilombudet at det i praksis skjer i «et lite antall saker». Jeg har selv aldri opplevd at forvaltningen fastholder sitt standpunkt når Sivilombudet har gitt meg medhold i klager, heller ikke NAV.
Videre skriver de: «Selv om det er tilfeller der forvaltningen kan ha grunn til å fastholde sitt standpunkt, for eksempel i saker som byr på rettslig tvil eller saker av stor praktisk eller prinsipiell betydning, kan det være uheldig for ombudsmannsordningen at forvaltningen ikke retter seg etter ombudsmannens uttalelser. Manglende gjennomslag vil på sikt kunne undergrave ombudsmannens funksjon som en rettssikkerhetsgaranti, og bidra til å svekke den parlamentariske kontrollen med forvaltningen.»
Når NAV ignorerer Sivilombudets uttalelse i fedrekvote-saken, er det grunn til å spørre om det ikke bare er mangler ved rettsanvendelsen, men også i rolleforståelse og alminnelig skjønn.