Verdens beste pappa

28/10/2021

Jeg har tidligere skrevet om Sivilombudets uttalelse i saken hvor NAV med Trygderettens velsignelse, i en årrekke har praktisert loven slik at far mister rett til foreldrepenger om han søker om utsatt uttak etter mors siste stønadsdag. Da Sivilombudet etter en grundig drøftelse kom frem til at denne praksisen ikke har tilstrekkelig hjemmel i loven, la jeg til grunn at NAV ville følge Sivilombudets presisering. Men da tok jeg ikke NAV sin standhaftighet med i regnestykket.

Sivilombudets standpunkt etter sivilombudsloven § 12 er ikke bindende overfor forvaltningen, og det hender at forvaltningen ikke ønsker å rette seg etter ombudets vurderinger. Jeg har forsøkt å finne statistikk som viser hvor ofte dette skjer, men det er ikke så lett. I årsmeldingen for 2020 skriver Sivilombudet at det i praksis skjer i «et lite antall saker». Jeg har selv aldri opplevd at forvaltningen fastholder sitt standpunkt når Sivilombudet har gitt meg medhold i klager, heller ikke NAV.

Videre skriver de: «Selv om det er tilfeller der forvaltningen kan ha grunn til å fastholde sitt standpunkt, for eksempel i saker som byr på rettslig tvil eller saker av stor praktisk eller prinsipiell betydning, kan det være uheldig for ombudsmannsordningen at forvaltningen ikke retter seg etter ombudsmannens uttalelser. Manglende gjennomslag vil på sikt kunne undergrave ombudsmannens funksjon som en rettssikkerhetsgaranti, og bidra til å svekke den parlamentariske kontrollen med forvaltningen.»

Når NAV ignorerer Sivilombudets uttalelse i fedrekvote-saken, er det grunn til å spørre om det ikke bare er mangler ved rettsanvendelsen, men også i rolleforståelse og alminnelig skjønn.

20/10/2021

Legger domstolene tilstrekkelig vekt på psykisk sykdom hos foreldrene ved avgjørelser om hvor barna skal bo fast?

Dommen gikk ut på at jenta skulle bo fast hos sin far, og ha samvær med mor. Dette samsvarte også med resultatet etter sakens behandling for tingretten.

19/10/2021

I noen tilfeller praktiserer partene delt bosted, men så kommer det til tvist og domstolene bestemmer at barnet likevel skal bo fast hos bare en av foreldrene. Dette skjedde nylig i en sak for lagmannsretten.

Hva kreves for å endre en «delt bosted» løsning, slik at barna i stedet skal bo fast hos den ene og ha samvær med den andre forelderen?

13/10/2021

I foreldretvist kan retten beslutte at den ene forelderen skal ha besøksforbud overfor barnet. Dette er noe annet enn slikt besøksforbud som påtalemyndigheten kan pålegge, og forbudets innhold er også forskjellig.

På visse vilkår kan påtalemyndigheten nedlegge besøksforbud. Som hovedregel gjøres dette for å beskytte enkeltpersoner, ofte i volds- og sedelighetssaker.

12/10/2021

Jeg skrev nylig om hvordan retten avgjorde at krav til mors aktivitet som vilkår for fars uttak av foreldrepenger ikke var ulovlig diskriminering. Nå foreslår den avtroppende regjeringen i statsbudsjettet å delvis rette opp denne situasjonen, ved å gi fedre med opptjent rett til foreldrepenger åtte uker med foreldrepenger uavhengig av mors samtidige aktivitet. Endringene skal gjelde barn født etter 02.08.22, og etter 02.08.2024 skal far kunne ta ut ti uker med foreldrepenger på samme vilkår.

I sitt siste forslag til statsbudsjett strammer Solberg-regjeringen inn på oljepengebruken. Slik foreslår de å bruke pengene i året som kommer.

11/10/2021

NRK skriver at 253 barn mellom ett og seks år står uten fornavn, hovedsakelig fordi foreldrene ikke blir enige om hva barnet skal hete. Lovens hovedregel er at begge foreldre må samtykke for at navnet skal bli registrert.

I en sak fra januar i år, hadde mor sendt melding om at barnets mellomnavn skulle fjernes. Far samtykket ikke, og hun fikk avslag. Fylkesmannen, nå statsforvalteren, omgjorde avslaget og innvilget mors søknad fordi de mente det forelå særlig grunn til det, noe loven også åpner for.

Men Sivilombudet kom til at omgjøringen var feil. For det første hadde fylkesmannen ikke gitt far anledning til å uttale seg før omgjøring, og for det andre bygget omgjøringen på en mangelfull vurdering av spørsmålet om særlig grunn.

Etter ny behandling ble de nevnte manglene reparert, men fylkesmannen godkjente likevel navnebyttet fordi det selv etter fars innsigelser ble ansett å foreligge særlig grunn.

Vanskeligere er det imidlertid når barnet ikke har navn fra før, for Folkeregisteret kan etter mitt skjønn ikke velge mellom mors valgte navn og fars valgte navn etter "særlig grunn"-unntaket, med mindre ett av navnene uansett ikke kan godkjennes som fornavn.

Over 250 barn mellom ett og seks år har ikke fått navn av foreldrene sine.

05/10/2021

Spørsmål: Vi har delt bosted, men jeg bor lengre unna skolen enn mor. Må jeg dekke nødvendige utgifter til månedskort alene?

Svar: Det er ingen regel som sier at den som bor lengst fra skolen skal dekke merkostnaden til transport. Men det er heller ingen regel som sier at dere skal dele på denne kostnaden.

Hvis den ene av dere betaler bidrag til den andre som følge av inntektsforskjell, forutsettes utgifter til månedskort å gå inn i bidraget.

Det følger av rundskriv til bidragsforskriften § 3 at transportutgifter inngår i forbruksutgiftene, som igjen inngår i underholdskostnaden for barna. Ved delt bosted anses foreldrene å ha like store utgifter pr. dag til barnet, og hvis «…dette ikke passer med virkeligheten for det enkelte foreldrepar, må de selv tilpasse dette seg imellom».

Det er altså ikke mye hjelp å få i reglene for et tilfelle som dette, hvor barna bor fast hos begge foreldrene. Månedskortet kan barna kanskje bruke utenom skoleskyss, også når de er hos mor. I så fall er det rimelig om mor er med på å dekke kostnaden. Men det må dere eventuelt avtale nærmere.

28/09/2021

Lagmannsretten har i en fersk dom kommet frem til at aktivitetskravet for mor, som vilkår for fars uttak av foreldrepenger etter folketrygdloven § 14-13 ikke er i strid med EUs likestillingsdirektiv, Grunnloven og diskrimineringsloven eller EMK.

Domstolen viser til at kravet er begrunnet med at man ikke ønsker å gi far rett til foreldrepenger når mor likevel er hjemme og KAN ta seg av barnet. Dessuten representerer regelverket et bevisst politisk ønske om at flere kvinner skal være yrkesaktive, i utdanning eller ta introduksjons- eller kvalifiseringsprogram i småbarnsperioden.

Om man velger å sette det på spissen, skal far til stellebordet, mens mor skal ut av huset.

Lagmannsretten er av den oppfatning at det foreligger en direkte forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, som i utgangspunktet er ulovlig. Men så vises det til unntaksregelen som sier at forskjellsbehandling likevel kan tillates når den har et saklig formål, er nødvendig og ikke uforholdsmessig. Retten mener at disse vilkårene er oppfylt, og at forskjellsbehandlingen dermed er lovlig.

Retten anser det som legitimt å bruke reglene om foreldrepenger for å fremme likestillingshensyn, ved å stille krav om at mor skal ut i arbeid eller utdanning.

Men man problematiserer ikke at far gjennom disse reglene kanskje hindres fra å ha omsorgen for barnet, siden familien ikke mottar foreldrepenger, og han dermed må bli i arbeid.

Hensynet til barnets beste er ikke nevnt i avgjørelsen.

Dommen er ikke rettskraftig.

09/09/2021

Ved felles foreldreansvar må begge foreldre samtykke til vaksinering av barn under 16 år. Dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 første ledd, og opplyses uttrykkelig i samtykkeskjema fra FHI som nå distribueres i forbindelse med COVID-19 vaksinen. Husk at barnet selv har rett til å bli hørt i spørsmål om vaksinering og annen helsehjelp.

07/09/2021

Nyere rettspraksis kan gjøre det lettere for far å få del i foreldreansvaret etter samlivsbrudd.

Etter en rekke lovendringer gjennom nyere tid, er det nå slik at foreldre i utgangspunktet har foreldreansvar for egne barn, enten de er gift med hverandre eller ikke.

25/08/2021

Moderne fedre krever likedeling og omsorgsansvar, mens mange kvinner har et tradisjonelt syn på at barna først og fremst tilhører dem.

Samfunnsutviklingen går i retning av at fars rolle forsterkes, både under samlivet og etter brudd.

Men lovverket henger ikke helt med. Det som mangler, er at likedeling av tiden med barna og ansvaret for den daglige oppfølgingen blir lovens hovedregel.

Det betyr ikke at delt bosted skal tvinges igjennom i alle saker, men aktivitetsplikten burde ligge hos den som mener at en annen fordeling er til barnets beste.

Mange mener at en slik hovedregel ville innebære lavere antall foreldretvister i domstolene, først og fremst fordi det sannsynligvis vil komme færre ubegrunnede krav om en annen fordeling.

Men det er ikke sikkert at det slår til, vi må være forberedt på at det kan komme flere og mer alvorlige anklager mellom partene, for å tvinge frem et unntak.

Uansett vil det kreve et visst politisk mot, å gjøre en endring i barneloven som mange vil anse som naturlig, men enkelte likevel synes er kontroversiell.

23/08/2021

Følelser har mye til felles med barns fortellinger.

Du skal ikke avvise dem, og du skal ta dem på alvor. Du må alltid gjøre en innsats for å tolke dem, for å finne ut hva som er årsaken til at de kommer og hva de egentlig betyr. Dette kan være en krevende øvelse, men du er nødt til å gjennomføre den.

På den annen side har ingen av delene status som absolutte sannheter. De er brikker i puslespillet, og de er spor på veien til å finne ut hva sannheten faktisk er. Dersom du legger dem uprøvd og ufortolket til grunn, kommer du som regel svært galt ut – og du risikerer å skade de hensyn som du hadde til hensikt å beskytte.

Både følelser og barns fortellinger betyr mye, men de betyr ikke
nødvendigvis det som du først får inntrykk av. Det krever en aktiv og gjennomtenkt innsats fra deg, for at budskapet skal komme frem slik at du blir i stand til å gjøre noe med den virkeligheten som skjuler seg under overflaten.